Historie

Lillestrøm skolekorps ble stiftet 9. september 1923 som guttemusikkorps. Det er det nest eldste skolekorpset på Romerike. Årsaken til at det ble stiftet da var nok at den nybygde Volla skole sto ferdig året før, og at lærere/skolefolk med kjennskap til slike korps ble rekruttert til stedet. 29 gutter fikk utlevert de første instrumentene. 

Under 2. verdenskrig var det ingen virksomhet, men i 1946 ble det ny start under svært vanskelige forhold. Men man fikk da spilt på de store festdagene i mai og deltatt på noen stevner, både på Romerike og landsstevner, for eksempel i Kristiansand i 1949. Det ble også arrangert et vellykket 30 års jubileum i 1953.

Mot slutten av 50-årene kom det opp et viktig prinsipielt spørsmål, både i Lillestrøm og ellers i landet: Kunne det være jenter med i korpsene? Spørsmålet virker absurd idag, men det skapte mye diskusjon, og det var mye motstand. Noen steder gikk det greit, jentene begynte å spille sammen med guttene, og de var selvsagt (minst) like flinke. Andre steder holdt motstanden seg helt frem til 1990-årene (!), stort sett med begrunnelser som ferdigbroderte faner, trykk på brevark og at det ikke var pent å marsjere i skjørt.

I Lillestrøm var det også sterk motstand mot å forandre guttemusikken, men det ble et kompromiss: Etter at 40 års jubileet var gjennomført i 1963 skulle jentene få være med. På denne tiden var det rift om å få komme med, og det var lange ventelister av gutter. Dermed ble Lillestrømjentenes korpsdebut slått sammen med en enda større forandring: Deling slik at det kunne bli korps på begge barneskolene i Lillestrøm: Vigernes og Volla.

Selvsagt var det sterk motstand mot delingen også. Hovedproblemet var faktisk hva man skulle gjøre med pengene som var samlet inn. Å dele dem likt var slett ikke noen opplagt løsning! Styret vant dog frem med sin plan om to skolekorps for både jenter og gutter, ikke minst fordi musikantene selv gjennom sine tillitsvalgtordninger gikk inn for det. 16. september 1964 hadde både Vigernes og Volla skolekorps sin første øvelse på sin egen skole. Dette var begynnelsen på en gullalder som skulle vare i over 20 år.

Det strømmet på med musikanter, både gutter og jenter, og i en periode var det over 250 medlemmer i de to korpsene tilsammen. Opptaksprøve var nødvendig for å begrense tilgangen, man hadde ikke hverken instrumenter nok eller lokaler store nok til å ta med alle som viste sin interesse. De som søkte om igjen året etter fikk vanligvis fortrinnsrett. I flere år var hovedkorpset på Volla på over 90, og i tillegg hadde begge korpsene drill- og tamburgrupper som iøynefallende marsjeringsfront.

I slutten av 1960-årene ble det vanlig med konkurranser for korps, både skolekorps og voksne amatørkorps. I de to første kretskonkurransene for Romerike i 1968 og -69 var Vigernes-korpset en klar vinner, med Volla som nummer to. I 1970 byttet de plass, men det ble ikke plass til noen andre på høyere enn tredjeplass før det var gått en tiårsperiode.

Den første landsomfattende konkurransen for skolekorps var "Nesoddiaden". Her var det bare adgang for kretsenes representasjonskorps sammen med fjorårets vinner, og det var stor stas å bli tatt ut. Både Vigernes og Volla ble vinnere flere ganger på slutten av 70-tallet, og dermed var Lillestrøm satt på kartet som "korps-byen". Da Norgesmesterskapene kom i gang fra 1975 ble det et årlig mål for musikantene å komme til finalen i 1. divisjon, og det hendte flere ganger i 80-årene at både Vigernes og Volla var i dette gjeve selskapet. Tre Norgesmester-skap ble det også, ved Volla-korpset i 1978, -79 og -80.

Nedgangen i alt foreningsliv som vi har observert fra 1980-årene, kom dessverre også til Lillestrøm. Fra 1984 og utover ble det færre og færre musikanter. Opptaksprøvene var forlengst borte, og rekrutteringsarbeidet ble intensivert, men skolekorpsene ble bare mindre og mindre. Var tiden inne til sammenslåing igjen?

Komiteer ble nedsatt (1986-87), og deres konklusjon var at man burde arbeide mot en full sammenslåing av de to korpsene innen 1989-90. Da sa musikantene fra igjen. Bedre å slå oss sammen raskt enn å dra det ut over flere år! I september 1987 begynte Lillestrøm skolekorps sine øvelser, forutsetningen for full sammenslåing var årsmøtegodkjennelse i både Vigernes og Volla i løpet av samme høst. Godkjennelsen kom, og dermed var mangelen på musikanter løst (men bare for en stakket stund).

Det nye korpset ble organisert i hele fire enheter: Hovedkorps, mellomkorps, juniorkorps og aspiranter. Dette var omstridt, spesielt blant foreldre og musikanter som havnet i mellom-korpset, kanskje etter at de allerede hadde vært i hovedkorps i Vigernes eller Volla. Det gikk imidlertid ikke lang tid før også det synkende musikanttallet indikerte at det var nok med tre avdelinger, og slik har det vært siden, dog med en kort periode på 90-tallet der man forsøkte med en korpsmodell der musikantene var hele tre år i juniorkorpset.

Konkurranseresultatene for det nye Lillestrøm skolekorps ble strålende: Både i 1988 og 1989 ble det nye Norgesmesterskap i 1. divisjon. I 1988 nærmest suverent, det var klar avstand til nr. 2, mens det i 1989 var mere jevnt. Og så kom 1990 med et utmerket resultat på 93 poeng, men da var flere andre korps blitt like gode og vel så det, så det ble en femteplass sam mange hadde vanskelig for å svelge.

Etter 1992 har korpset fortsatt vært med i 1. divisjonsfinalene i NM hvert år, frem til 1998, med resultater mere midt på treet, typisk poengsum 88. Musikantene hadde jo hørt om gullårene etter sammenslutningen i 1987. Vi hadde få klarinetter, men mange og dyktige kornettister og hornister. I andre korps var det omvendt

Samarbeidsprosjekter med nabokorps om større oppgaver var den løsningen Lillestrøm skolekorps valgte rundt årtusen-skiftet. Samarbeidet med Strømmen skolekorps i 1999 førte til en tredjeplass i det årets NM, med poengsum over 90, og musikantene i Skjetten jente- og guttekorps ble interessert, de var jo heller ikke flere enn 28, med ujevn besetning, og med minner om topplassering i NM så sent som i 1998. Resultatet ble "LSS 2000", samarbeid mellom alle tre korpsene. Samarbeidet har resultert i en første- og en annenplass i NM, og to Akershusmesterskap og en annenplass der også så langt, samt en utmerket showkonsert høsten 2001 der to av korpsene medvirket.

De siste årene har korpset spilt på egen hånd, men vi samarbeider fortsatt med Strømmen og Skjetten om gjennomføring av blant annet det populære vinterferieseminaret.

Antallet medlemmer er nå relativt stabilt mellom 90 og 110 totalt. Rekrutteringen går i bølgedaler, men stort sett kommer det rundt 20 nye aspiranter hvert år. I 2012 tok vi mot 20 nye aspiranter og de er alle med over i juniorkorpset.




Dirigenter i Lillestrøm skolekorps siden starten
(med over fem års sammenhengende virksomhet):

Karl H. Hansen
Oscar F. Olsen
Henry Amundsen Tovseth
Nils Kaltenborn
Arne Martin Grimsby
Terje Lillebo
Anne Føskerud
Anders Holbø Halvorsen

 

Land besøkt i forbindelse med turer gjennom årene:

Sverige, Danmark, Finland, Island, Tyskland, Tsjekkia,
Nederland, Østerrike, Storbritannia, Sveits, Italia, Frankrike og Spania.